Vi ansetter på feil grunnlag, og vi har gjort det lenge

Et system ingen er fornøyd med

Tenk deg at du er dyktig, motivert og klar for noe nytt. Du bruker timer på å skrive en søknad, tilpasse CV-en, formulere deg perfekt i et motivasjonsbrev — bare for å aldri høre tilbake. Eller du får et standardisert avslag fra et system som aldri engang leste det du skrev, med en begrunnelse du ikke forstår.

Dette er hverdagen for tusenvis av jobbsøkere. På den andre siden sitter selskaper og HR-avdelinger som drukner i søknader, desperate etter å finne en måte å sortere dem fra hverandre på. HR Norge beskriver rekruttering som et forretningskritisk område i rask endring, der utfordringene med å finne riktig kompetanse til riktig tid oppleves som stadig mer krevende.

Begge parter er frustrerte. Begge parter taper tid. Og allikevel fortsetter vi å gjøre det på samme måte.

Vi kan vel bare bruke AI?

Bransjen satser på kunstig intelligens som løsningen. Det er lett å forstå hvorfor — hundrevis av søkere per stilling er umulig å håndtere manuelt. Men AI-sortering er bygget på historiske data, og sorterer på markører som alder, utdanningsnivå, spesifikke jobbtitler og kjønn. Kriterier som sier lite om hvem som faktisk kan gjøre jobben.

Jobbsøkerne tilpasset seg dette. Nå bruker alle AI til å skrive CVer og søknadsbrev. Dokumentene ser like ut — polerte, korrekte og til tider intetsigende. Noen selskaper har allerede sluttet å be om søknadsbrev fordi de ikke lenger gir noen verdi.

Vi kan ikke putte AI på toppen av en prosess som ikke lenger fungerer. Det vi gjør, er å forsterke det som i utgangspunktet er feil. Vi gjør ikke prosessen bedre. Vi gjør feilene raskere og mer effektive.

Det skjulte arbeidsmarkedet

Her er noe de fleste ikke vet: opptil 70% av alle stillinger lyses aldri ut offentlig. De fylles gjennom nettverk og relasjoner. LinkedIn anslår at hele 70% av den globale arbeidsstyrken er passive arbeidssøkende — altså ikke aktivt jobbsøkende til enhver tid, men potensielt åpne for de riktige mulighetene om de bare ble oppdaget.

Om du ikke allerede er synlig for de riktige menneskene, er du avskåret fra mesteparten av markedet. Ikke fordi du ikke er god nok. Men fordi systemet ikke er bygget for å finne deg.

Det er bred enighet om at en god og varig ansettelse ligger i kompetansebasert rekruttering — det å ansette basert på ferdigheter, ikke titler og grader. LinkedIn rapporterer at 75% av rekrutterere sier kompetansebasert ansettelse vil være deres fremste prioritet, og at selskaper som benytter ferdighetssøk, har 12% høyere sannsynlighet for å gjøre en god ansettelse.

Men her er problemet: selv om bransjen er enig om målet, er selve prosessen fortsatt den samme. Man lyser ut en stilling, samler søknader, sorterer, og håper at de riktige menneskene tilfeldigvis søkte — akkurat da.

Folk sitter fast, og tilliten til systemet er lav

En konsekvens som sjelden snakkes om er at mange blir lenger i jobber de ikke trives i fordi det å bytte jobb er for tungt, for eksponerende, og det tar lang tid å lande en ny jobb. Dette er dårlig business.

Gartner fant at kun 26% av jobbsøkere mener AI evaluerer dem rettferdig. Tilliten til systemet er lav — og det med god grunn. Når folk ikke stoler på prosessen, trekker de seg tilbake. De sitter der de er. Og arbeidsmarkedet stivner.

Løsningen handler om å kaste prosessen, ikke fikse den

Jeg tror ikke på å lappe videre på det som er galt. Jeg tror på å erstatte det.

I stedet for at kandidater søker på stillinger, bør talenter beskrive om seg selv — ikke CV-en sin, men hvem de er: hva de er gode på, hva de trives med, hvilke problemer de ønsker å løse. Så matches dette anonymt mot selskapers faktiske behov og utfordringer.

Dette er kompetansebasert ansettelse i praksis, ikke i teorien. Og det er slik vi åpner det skjulte arbeidsmarkedet for alle — ikke bare for dem som allerede er innafor.

Vi har ikke et teknologiproblem. Vi har et designproblem.

Mange av lederne er misfornøyde med hvem de ansetter. Kandidatene stoler ikke på prosessen. Mesteparten av jobbmarkedet er usynlig for de fleste. Og AI-verktøyene vi har innført, sorterer på de samme bias-faktorene — bare raskere.

Rekrutteringsprosessen ble bygget for en annen tid, og vi har forbedret den inkrementelt siden uten å stille det grunnleggende spørsmålet: ansetter vi på riktig grunnlag?

Svaret er nei. Og det har vi gjort lenge. Løsningen er ikke en ny jobbportal eller en bedre algoritme — det er å slutte å velge på grunnlag av CV-er, titler og søknadsbrev.

Løsningen er å begynne å matche mennesker basert på hvem de faktisk er og hva de faktisk kan bidra med. Det krever en ny modell, ikke en ny versjon av den gamle.